Hjemmefruen i Nairobi

Det er mangt og meget å få kjøpt her i Nairobi. Vi har store, moderne kjøpesentre med alt man kan tenke seg av butikker og utvalg. Deilige ferskvaredisker, bugnende fruktbutikker, klær, sko – ja alt får du tak i.
Men det som fascinerer meg mest er alt det som selges langs veiene, spesielt langs veier som Ngong Road. Her er det flere kilometer med utendørs butikker hvor folk tjener til livets opphold ved å selge alt fra møbler og blomster til toalett og lamper. Om du ønsker å handle noe, ja da kjører du inn til siden (og lager da gjerne i samme slengen en laaaang bilkø – men det er de jo vant til her) og gjør handelen din og kjører videre. Dersom du handler møbler eller andre ting av større volum kjører de dette hjem til deg litt senere på dagen/uka. Ikke akkurat «Toms Budservice» tempo på leveringen vil jeg tro men det kommer.

Her er et lite utvalg på hva du kan få kjøpt, har hittil kun tatt bilder fra passasjersiden i den ene kjøreretningen – møbelhandlerne holder til på den andre siden. Fugler, planter, kruker, presenninger og frukt. Her er det bare fantasien som setter en stopper for hva som kan selges…

Pelikaner og andre fargerike fugler

Planter i alle varianter og farger

Potter og krukker som lages, dekoreres og selges langs veien.

Hvorfor ikke kjøpe seg en presenning når man først er ute på veien???

Bananer, kyr og trafikk i skjønn forening :)

Den nevnte «handle gaten» er en av de større veiene her i byen og leder til bl.a. bydelen Karen. Finnto jobber i den bydelen, Rikke danser ballett der og det ligger mange utfluktssteder i den samme retningen så vi kjører den forholdsvis ofte, senest i går. Da var vi på Giraffe Center og så på – ja nettopp – sjiraffer.

Giraff – up, close and personal :-)

Giraffen er et majestetisk dyr.

Vi har jo sett sjiraffer i dyreparker før men det er jo litt annerledes når du ser de i sitt eget habitat. Dvs, det virkelig habitatet får vi sett i oktober for vi planlegger en safari tur på noen dager til Amboseli National Park i forbindelse med høst ferien. Det er også en stor national park her i Nairobi National Park og vi kommer helt sikker til å besøke den i nærmeste fremtid også.
Det som blir moro er å oppleve alle de eksotiske dyra og barna gleder seg til å ta bilder. Jesper og Felix har nyinnkjøpt kamera som de bruker flittig og Rikke er jo som ungdommer flest – ikke en meter uten mobil med kamera…

Jesper er en ivrig fotograf og objektene er mange!

I morgen reiser alle barna på camp med skolen til «Savage Wilderness Camp». Gutta skal være i to dager og Rikke i tre dager og dette er en fast camp som skolen drar på hver september. Her er det ikke lov med mobiler, iPad’er osv for her skal elevene bli bedre kjent med hverandre og gjøre «villmarks ting», spille yatzy, synge rundt leirbålet og sove i telt. Barna får lage en liten reportasje fra turen her på bloggen når de kommer hjem!

Ha en strålende uke alle sammen – det skal i hvert fall jeg forsøke å ha :)

HAKUNA MATATA!!

Som jeg har skrevet før så er folk rundt oss veldig høflige og hyggelige. Her inne på courten som vi bor møter vi alltid blide vakter om morgenen når jeg følger barna ned til skolebussen. «Good morning – how are you» er faktisk veldig oppløftende å høre får både store og små. Og barna begynner å bli riktig så flinke til å være like høflig tilbake – litt høflighet i blodet har aldri skadet :-)
Det som jeg derimot holder på å venne meg til er at her vi bor har jeg plutselig blitt Mrs Finntore! Hvor ble det av Laila liksom? Fra å være selvstendigheten selv (det er vel ingen som kjenner meg som benekter det) har jeg plutselig blitt Mrs Finntore. Det rareste var her om dagen da jeg skulle be sjåføren vår Bernhard (og han er en veldig fin fyr altså) om at han skulle ordne noe med bilen fikk jeg svar om at det måtte han få bekreftelse fra Finnto om først. Det var vel første gang som jeg kan huske at jeg følte litt sånn «jeg hører hva du sier men jeg må bare få bekreftelse fra pappaen din først»…. Jeg velger å se det komiske i det, de skulle bare ha visst hvem som er sjefen i huset :-)
Og Bernhard er god å ha – han kjører meg dit jeg ønsker. Jeg ordnet meg med internasjonalt førerkort før vi reiste ned men har ingen foreløpig plan eller lyst til å kjøre i denne trafikken med det første. Venstrekjøring er nå så sin sak men verre er det med trafikkreglene. For vikeplikt betyr ikke vikeplikt og rødt og grønt lys betyr tydeligvis ikke det samme som jeg lærte på Steinhaug Trafikkskole på Tynset i 1990. Her er det mer sånn; «Jeg kjører uti krysset og så ser vi hva som skjer». Og merkelig nok så går det stort sett bra for alle kjører med samme tankegangen. Og i byen her er det sjelden man kommer over 40km/t så det kan jo være en av årsakene at det går så bra som det gjør. For her er det busser, biler, matatuer, mennesker, kyr og hunder i en salig blanding på veiene.

Her et lite glimt fra trafikken i går

VI kom oss igjennom krysset uten en skramme..

En rullestolbruker dukker gjerne opp midt i trafikken…

Matatuer er forresten «minibusser» i en heller dårlig forfatning som kjører når alle setene (og gjerne litt til) er fulle, og hvor den skal er ikke alltid lett å si. Sjåføren kjører som oftest som en tulling og han kan godt kjøre forbi på begge sider av bilen samt bruke grøftene for å komme seg frem. Har ikke tatt noe bilde av de ennå men det skal bli. Så matatuer kommer vi ALDRI til å sitte på med, men mye av lokalbefolkningen bruker selvfølgelig den. Må bare nevne at aircondition ikke finnes på busser og matatuer så da kan man jo forstille seg lukten på en stappfull ettermiddag – er nok ikke mye Timotei i lufta der nei…

Men når vi omsider kommer oss frem til dit vi skal så er det ingen grunn til å irritere seg over hvor lang tid det tok. For her er det like kaotisk og trengt hver dag og man venner seg sakte men sikkert til det også. Skulle bare ønske at jeg hadde samme sovehjerte som Felix for han tar seg gjerne en høneblund når turen blir for dryg :-D Han har nok fått noen gode sovegener fra Bekken familien :)

Et godt sovehjerte på en glad gutt!

Så, hva er grunnen til at vi har flyttet til Nairobi?

Som mange vet er Finn-Tore (Finnto) politi og har siden 1999 jobbet mye i utlandet i korte og lengre perioder med ulike oppdrag. Nå skal jobbe her i Nairobi i 1,5 år som Senior Rådgiver for det Norske Politidirektoratet/Utenriksdepartementet i organisasjonen Eastern Africa Standby Force (EASF).

Denne gangen er jobben i et land der familien kan være med og både barna og meg syntes Afrika og Kenya hørtes spennende ut. Så etter at jeg fikk godkjent permisjon fra min arbeidsgiver, Aker Solutions, var beslutningen lett å ta i mai; vi flytter for et år i august. Siden har det gått slag i slag med MASSE praktisk som skal på plass for det er liksom ikke bare å pakke snipp veska si å dra.

Det skulle vaksineres 2 runder, Finnto skulle finne bopel i Nairobi og vi skulle leie ut huset hjemme, selge bil hjemme og kjøpe bil i Nairobi, melde barna ut av skolen hjemme og finne nye her nede, og masse papirer og andre formelle ting måtte ordnes før vår familie kunne flytte. Og ikke minst; hva med Tarzan – katta vår? Hva gjør vi med han? Jo da, han er nå på et års dannelsesreise til Kongsvinger hos Onkel Per Håkon, tante Kjersti, Maja og Johanne. Der har han det helt suverent og vi er veldig takknemlig for at Pelle & co tok imot han med åpne armer :)

Etter hvert som våre familier/venner/kollegaer og andre bekjente har fått høre at vi skal bo i Kenya et år har alle tilbakemeldingene vært utelukkende positive og begeistrende. Alle synes dette høres utrolig spennende ut, mange skulle gjerne ha gjort det samme, mange har gjort det samme (i ulike land), og alle har ønsket oss lykke til. Flere kommer også å besøker oss i det kommende året og det gleder vi oss veldig til!

Mamma var en smule betenkt og skeptisk med en gang jeg fortalte at vi skulle flytte til det Afrikanske kontinentet og spurte; » Si meg skal dere bo i strå hytter da eller?» Men fant fort ut at «dæm har vel vørte mer moderne nedi sa landa der og no».  Så nei – vi bor absolutt ikke i noen strå hytter men i en stor Court (leilighetskompleks) med det klingende navnet «Skyrock Apartments». Her har vi 170 kvadratmeter å boltre oss på og holder på å bo oss til nå om dagen. Her har vi innendørs svømmebasseng som vi deler med de andre leilighetene her, treningssenter (med PT for den som måtte ønske det), egen sjåfør som heter Bernhard og hushjelpen vår Stella. Som dere ser på bildet med utsikt fra vår veranda så vi lider ingen nød……

Det å ha sjåfør og hushjelp høres helt fantastisk ut for mange og jeg kan love at det er det også – men det er også en tilvenning. Men det er forventet her nede at vi utenlandske som bor her har hushjelp og sjåfør for å sysselsette de lokale, og vi er veldig fornøyd med både Bernhard og Stella. Så hushjelpen kommer hver morgen i ukedagene og vasker klær og hus, stryker, rydder, og hjelper til med innkjøp om jeg trenger det. Sjåføren henter bilen vår på Finnto’s arbeidsplass på morgenen (Finnto kjører selv) og kommer hjem til oss og er til min disposisjon på dagen. Så får jeg tenke på avvenning av denne luksusen neste sommer :)

Jeg virkelig Bernhard sjåfør for her er det venstrekjøring, rattet på høyre side og MÆGET annerledes trafikk…. Finnto mener at jeg kommer til å kjøre etter hvert – det har jeg absolutt ingen hast med kjenner jeg… Og veien er av ymse karakter og har fartsdumper på størrelse med små bakker så her må man ha høye biler og lav fart, for ingen av fartsdumpene er merket så de må du bare vite hvor er. Men det er lite aggressivitet i trafikken, her har folk GOD tid uansett hva de skal gjøre – VELDIG god tid. SÅ hittil er min største utfordring å venne meg til at ting tar tid. Alt kan fikses og ordnes her nede, de vet bare ikke riktig når det kan forventes at det er ordnet. Og ordet ferdigstillelse tror jeg kanskje ikke finnes i det Swahili’ske vokabularet.

Men folk her er veldig vennlige og da må jeg heller jobbe med tålmodigheten og tilpasse meg deres levesett. Det er tross alt vi som er gjestearbeidere i deres land. Så nå skal jeg lære meg å gå sakte (kvinner her går fascinerende sakte), ta meg god tid og la humla suse… Det er en kunst det også vil jeg tro :-)

En avslappende hilsen fra Skyrock :)

JAMBO!

31 timer etter at vi forlot Kristiansund forrige mandag ankom vi Nairobi i Kenya natt til onsdag. Nairobi er nå vår nye bopel det neste året.

Hele familien er veldig spent på hva som møter oss i tiden som kommer – og «so far, so good».

Barna startet på den svenske skolen her i Nairobi på torsdag og de følger det svenske skolesystemet. Dvs. at Jesper & Felix går i 1.klasse og Rikke i 6. i stedet for 2. og 7. som de skulle ha gått i hjemme i Norge. Barna har en litt annerledes skolehverdag enn de er vant til selv om mye er likt også. Skal skrive mer om det og legge ut litt bilder fra skolen litt senere.

Nairobi er hovedstaden i det øst afrikanske landet Kenya. Byen ligger på ca 1800 meter o.h. og har ca 4 millioner innbyggere fordelt på 696 km2 – forholdvis MYE mennesker her med andre ord! Det er faktisk folk overalt, noe som er litt uvant for oss nordmenn som har det forholdsvis romslig rundt oss i hverdagen….

Tidsforskjellen mellom Norge og Kenya er ikke stor, vi ligger en time foran Norge nå men det blir vel to når dere der hjemme skal stille klokken en time tilbake den siste helgen i oktober. Her er det ikke vinter (kom vel ikke som et sjokk vil jeg tro) og klimaet variere veldig fra hvor i landet du befinner deg.  men juni/juli/august er det kaldeste tiden på året med noe regn og temperaturer mellom 10-25, men snittet er i følge sikre kilder (Wikipedia) på 16 grader i disse tre månedene. Det varierer veldig både fra dag til dag og mye i løpet av dagen også og i skrivende stund sitter jeg på verandaen i leiligheten vår i shorts og singlet, er 22 i skyggen og sikker 35 når sola er fremme. Og bare så det er sagt; sola er VARM….

Her er et lite utklipp fra Wikipedia som gir dere en liten pekepinn på hvor stort spenn det er klimamessig i dette landet. Husk også at Kilimanjaro, som er en av «Seven Summits» , ligger i Tanzania og grenser mot Kenya. De som når toppen der har garantert IKKE shorts og singlet når de når toppen……

Klimaet i Kenya varierer fra tropisk langs kysten til temperert i innlandet. Nordlige og nordøstlige områder har et mer tørt klima. Kenya er solrikt hele året. Det er vanligvis kjølig om natten og tidlig på morgenen ved høyereliggende områder. Landet har grovt sett to regntider. Den lengste oppstår i mars / april og varer til mai / juni. Den korte varer fra oktober til november / desember. I regntiden regner det ofte tett, og nedbøren faller gjerne på ettermiddags- og kveldstid. Temperaturen holder seg høy også gjennom disse månedene

Sånn – det får være nok om vær og klima for denne gang.

Da har jeg skrevet mitt første innlegg i bloggen – og det kommer mer etter hvert. Håper du vil følge med videre :)

Stor klem fra Hjemmefruen i Nairobi :-D

Karen Blixens Coffee Garden

Velkommen til min blogg! Dette innlegget er mitt første innlegg. Dette innlegget kan slettes via kontrollpanelet