Det er fryktelig mange ukene siden jeg har skrevet på bloggen og jeg har faktisk veldig dårlig samvittighet for det…..  Men dagene og ukene i slutten av 2014 bare gikk og barna skiftet skole og plutselig var jula der. Og så er det sånn at når man utsetter og utsetter så mister skrive-iveren og så er det litt vanskelig å komme i gang igjen for det har skjedd så mye og man vet ikke helt hvor man skal starte…. Men nå er jeg i hvert fall i gang med årets første bloggpost så det er i hvert fall en start! Og sånn ser det ut fra stedet jeg sitter å skriver nå i starten av bloggen – det er sunset og solen er vel nede om en liten halvtime..

Solnedgangen nærmer seg 21.1.2015

Før vi reiste fra Norge hadde vi bestemt oss for å gjøre noe helt annerledes denne julen mens vi er bosatt her i Kenya (jeg hadde jo tross alt vært i Norge i jula de siste 42 år så det er vel greit å gjøre noe annet et år da). Så vi bestemte oss allerede i juli at vi skulle reise til den eksotiske øya Zanzibar som ligger rett utenfor Tanzania . Resorten vi skulle bo på, Paradise Beach Resort (PBS), ble bestilt flere uker før vi reiste fra Norge så alt var i kjent Finnto stil booket og klarlagt laaaang tid i forveien. Vi gledet oss veldig alle 5, men ferien fikk en annerledes start enn det vi hadde håpet. Jeg skal forsøke å gjøre en lang historie kort; To dager før avreise fikk vi en email fra PBS om at de hadde tekniske problemer og ville ikke kunne ta imot noen gjester i julen, men at de hadde en annen resort med nesten samme standard som de hadde flyttet oss til. Det var som sagt to dager til avreise, flybilletter var bestilt og kunne ikke avbestilles på så kort varsel, så vi måtte bare reise etter å ha blitt lovet på tro og ære at erstatningen skulle være like bra.

Vi fløy fra Nairobi lille julaften og etter en mellomlanding i Dar-es-Salaam landet vi på Zanzibar på ettermiddagen. Etter å ha bli hentet på flyplassen ble vi kjørt til feil resort (med vilje) og sirkuset var i gang. Etter at de allerede hadde flyttet oss fra en resort til en annen for bare et par dager siden forsøkte de nå å lure oss til å bo et helt annet sted med en helt annen standard. Etter MYE venting og MANGE telefoner og en meget opphetet diskusjon med en ufordragelig brande av en Nederlandsk eier ved navn Bert (og en etterhvert meget forbannet Finnto) fikk kjempet oss til å bo på resorten vi etter avtalen for to dager siden skulle bo. Det tok ennå to dager og flere rombytter til før vi med sikkerhet kunne vite at vi faktisk hadde hotell frem til 2.januar slik det var bestilt for i juli. Vi vil gjerne anbefale dere å reise til Zanzibar men gå inn på Tripadvisor og les Finnto’s anmeldelse og styr unna Paradise Beach Resort og Reef and Beach Resort . Men dette må jeg uansett si; all ære til de lokale som jobber der for de gjør en super jobb og er veldig trivelige men har sikkert et helt forferdelig management å forholde seg til…..

Pettersen Family at Zanzibar

Spisesalen på resorten

Utsikt fra bassenger mens tidevannet er lavt

Zanzibar var varmt, vakkert og deilig avslappende så lenge man er ved sjøsiden og bassenget. Det er også mye å se og oppleve. Øya tilhører Tanzania og du kommer deg dit både med ferge og fly. Hovedreligionen er muslimsk noe som man også ser ut ifra de mange moskeene man ser rundt omkring på øya. Zanzibars hovedindustrier er krydder og turisme og de produserer blant annet kryddernellik, muskat, kanel og svart pepper. Og vi hadde selvfølgelig med oss krydder hjem  :)
Det er mye flott og gammel arkitektur i Stonetown, sterke farger, mange lukter, masse krydder, mange mennesker, mange sykler og et forferdelig korrupt samfunn.

Stonetown wall

Freddy Mercery’s birthplace

Freddy Mercury’s hjem i Stonetown

Skilt i Stonetown

Vi hadde late dager på resorten samt dager der vi reiste rundt på øya. Vi leide bil en dag og kjørte inn til øyas hovedstad Stonetown som står på UNESCO’s verdensarv liste. En travel men fascinerende gammel steinby som har en hærlig blanding afrikansk, indisk, persisk og arabisk kulturarv. Man vandrer gjennom trange smug der du finner mange høylytte selgere som ønsker å selge deg alt fra kunst til Cola. Byen har mange ærverdige hoteller og en fantastisk rekke med restauranter, cafeer og barer langs sjøsiden med en ubeskrivelig utsikt. Det var bare å nyte når man først hadde satt seg ned.

Utsikt fra restauranten i Stonetown

Husbandet på restauranten

En av de siste dagene ble vi med på en heldags snorkeltur. Vi dro tidlig fra resorten og kom tilbake rett før solnedgangen på kvelden. Vi kjørte først en 2 timers kjøretur til sørvest siden på øya for så å stige om bord i en ekte, Zanzibarsk trebåt som tok oss ut til en fin sandbank som kun kan benyttes ved fjære. Ut fra sandbanken snorklet vi alle sammen en 50 – 100 meter ut fra sandbanket og fikk se et fantastisk undersjøisk liv ute ved revet som lå der. Det var som om du plutselig var midt i filmen ”Oppdrag Nemo” J Turen videre gikk så bort fra sandbanken slik at vi kunne snorkle rett ut fra båten. Det var bare Finnto og meg som hoppet ut der og barna ble igjen i båten. Selv om jeg er innehaver av alle svømmeknapper og merker som grunnskolen kunne tilby innen skolesvømming på 80 tallet (inkluderer også den Store Havhesten”) er jeg ingen fridykker. Jeg svelget sikkert en liter saltvann eller to mens vi var der ute i havet og det blåste ganske bra utover dagen også. Så jeg var nok litt av et syn da jeg elegant som en havfrue mer eller mindre ramlet oppi båten etter endt snorkletur – og det tok ca 1 minutt før jeg hang over rekka og forsynte småfisken med ananas og vannmelon som vi hadde fått servert på sandbanken. Jeg ble så båtsyk at jeg måtte legge meg ned må neste strekning vi skulle kjøre med båten. Videre gikk turen via en lagune som hadde noen flotte, natur skapte steinskulpturer formet at tidevannets rytmer over mange, mange år hundrer, til en øy der vi fikk servert lunch; grillet sjømat i alle varianter. Returen inn til Zanzibar øya gikk etter forholdene bra og vi var alle storfornøyd da vi kom tilbake på resorten. Til opplysning så hadde vi med egne redningsvester fra resorten da det overhode ikke er standard utstyr i båtene i Afrika.

I det våte element

Sandbanken i lavt tidevann

Naturens skaperverk

Sandbanken i høyere tidevann

Hjemturen til Nairobi var ikke mindre enn 3 flyreiser; Zanzibar til Dar-es-Salaam, så videre til Kilimanjaro og så fra Kilimanjaro til Nairobi. Man får da sett en del flyplasser også på disse reisene våre – og ja vi så også Kilimanjaro fjellet (som jeg for øvrig aldri har tenkt å bestige). Det var deilig å komme hjem til sin egen seng, uten en knirkete, bråkete aircondition som vekker deg 4 ganger i løpet av natten……

The Rock – en av verdens mest eksotiske restauranter…

Jetty boardwalk fra sjøsiden

Gutta krutt

Zanzibar fiskebåt

Barna er nå i gang med ”second term” på skolen som varer til 2.april. Det er masse hardt arbeid på alle 3 men det går veldig fint. Rikke har brukket et bein i høyre tommel etter en vel ivrig takling i hockey på skolen (de har bare hockey og svømming i gymmen på skolen frem til slutten av februar) og er da litt handikappet med tanke på skriving. Men hun får lov til å danse ballett og det er jo det viktigste. Jesper spiller fotball etter skolen på onsdager samt på lørdager. Felix er ikke så videre interessert i fotball så han har valgt ”pottery” (keramikk) som fritidsaktivitet på skolen mens broren spiller fotball. Felix har også mistet sine to fortenner rett etter nyttår og i motsetning til broren så spretter de nye voksentennene ut med en gang. Jesper har nå vært uten fortenner i over et år og angrer daglig på at han selv mer eller mindre røsket de ut før jul i fjor. Jeg trøster han med at de kommer nok frem til han blir konfirmant  :)

Tannlaus og blid :)

Pepperkakepynting

Nytt av 2015 er at jeg har så vidt begynt å prøve meg på å spille golf. Jeg har en super hyggelig nabo og venninne som er medlem av Karen Country Club og de har selvfølgelig en egen golfbane. Vi er tre norske damer her i compounden som vi bor, og vi tre startet forrige uke helt nede på nybegynnerstadiet. Vi leier en egen hærlig instruktør som heter John, som er Kenyaner og en godt voksen og vis mann. Jeg har overhode ingen andre ambisjoner pr i dag enn å prøve dette ut og så får vi se om dette er noe som er for meg eller ikke. Men so far – so good, selv om jeg i skrivende stund er både støl og stiv og har vondt i muskler både her og der etter disse times øktene våre. Det er faktisk en prøvelse å gå på toalettet og da vet du at du har strukket den i noen retninger du ikke har gjort på noen år…..
For å si det sånn; vi er ikke ute på Fairway’en ennå og selv om jeg har massevis av kroppslig handikap å vise til så teller ikke de i golf terminologien J. Men det er sosialt for oss tre og veldig gøy enn så lenge så får vi håpe at det varer.

Golfbanen på Karen Country Club

Gro og Lena putter

Men en ting som er morsom å vite er at området som golfbanen ligger på i sin tid tilhørte selveste Karen Blixen sin eiendom. Hun eide et enormt område i sin tid og da svigermor Eli var på besøk før jul besøkte vi Karen Blixen museum. Museet er huset som hun bodde i og hvor hun også administrerte sine kaffeplantasjer fra i årene 1917 – 1931. Det tar ikke mer enn 15 minutter å kjøre dit fra oss og jeg vet at jeg kommer til å ta turen dit mange ganger mens vi bor her – det vil selvfølgelig være et obligatorisk sted å dra til for alle som kommer på besøk til oss.

Forsiden av Karen Blixens hus

Baksiden av Karen Blixens hus

Når du kommer dit er det som om du blir dratt tilbake til 1920 tallet da farmen het M’Bogani og Karen og hennes Baron Bror von Blixen bodde der. Man får en guidet tur på inngangsbilletten og man får klar beskjed om at det dessverre kun er lov å ta bilder utenfor huset….

Mange av Karen og Brors’ originale eiendeler er å finne på Karen Blixen museet i Rungstedlund i Danmark, men noe er også igjen på museet her i Nairobi – og ikke minst finner man massevis av originaleffekter fra ”Mitt Afrika” filmen. Du blir nesten litt ”star strucked” når du nesten kan ta på buksene som selveste Robert Redford hadde på seg i filmen og nesten sette deg oppi senga til Meryl StreepJ Det som overrasket meg mest var at huset ikke var større…

Selveste Karen Blixen

Kaffevogn

Vindu

Den som ikke kjenner noe særlig til Karen Blixen så ta en liten titt på Wikipedia – for her snakker vi om ei dame som virkelig har levd sitt liv!

Det er veldig, veldig hyggelig med alle tilbakemeldingene fra dere som leser ” Hjemmefruen i Nairobi”. Dette er min måte å formidle alle de inntrykkene og de opplevelsene vi har mens vi er her og da er det veldig moro at noen føler at de nesten er i Afrika mens de leser mine betraktninger. Tusen takk, det varmer veldig at dere liker det jeg skriver – stor klem til alle!! Nå har det gått 3 timer siden jeg startet på denne bloggposten, solen har gått ned for lenge siden – så nå sier jeg god natt :)