En ny hverdag
Så, hva er grunnen til at vi har flyttet til Nairobi?
Som mange vet er Finn-Tore (Finnto) politi og har siden 1999 jobbet mye i utlandet i korte og lengre perioder med ulike oppdrag. Nå skal jobbe her i Nairobi i 1,5 år som Senior Rådgiver for det Norske Politidirektoratet/Utenriksdepartementet i organisasjonen Eastern Africa Standby Force (EASF).
Denne gangen er jobben i et land der familien kan være med og både barna og meg syntes Afrika og Kenya hørtes spennende ut. Så etter at jeg fikk godkjent permisjon fra min arbeidsgiver, Aker Solutions, var beslutningen lett å ta i mai; vi flytter for et år i august. Siden har det gått slag i slag med MASSE praktisk som skal på plass for det er liksom ikke bare å pakke snipp veska si å dra.
Det skulle vaksineres 2 runder, Finnto skulle finne bopel i Nairobi og vi skulle leie ut huset hjemme, selge bil hjemme og kjøpe bil i Nairobi, melde barna ut av skolen hjemme og finne nye her nede, og masse papirer og andre formelle ting måtte ordnes før vår familie kunne flytte. Og ikke minst; hva med Tarzan – katta vår? Hva gjør vi med han? Jo da, han er nå på et års dannelsesreise til Kongsvinger hos Onkel Per Håkon, tante Kjersti, Maja og Johanne. Der har han det helt suverent og vi er veldig takknemlig for at Pelle & co tok imot han med åpne armer :)
Etter hvert som våre familier/venner/kollegaer og andre bekjente har fått høre at vi skal bo i Kenya et år har alle tilbakemeldingene vært utelukkende positive og begeistrende. Alle synes dette høres utrolig spennende ut, mange skulle gjerne ha gjort det samme, mange har gjort det samme (i ulike land), og alle har ønsket oss lykke til. Flere kommer også å besøker oss i det kommende året og det gleder vi oss veldig til!
Mamma var en smule betenkt og skeptisk med en gang jeg fortalte at vi skulle flytte til det Afrikanske kontinentet og spurte; » Si meg skal dere bo i strå hytter da eller?» Men fant fort ut at «dæm har vel vørte mer moderne nedi sa landa der og no». Så nei – vi bor absolutt ikke i noen strå hytter men i en stor Court (leilighetskompleks) med det klingende navnet «Skyrock Apartments». Her har vi 170 kvadratmeter å boltre oss på og holder på å bo oss til nå om dagen. Her har vi innendørs svømmebasseng som vi deler med de andre leilighetene her, treningssenter (med PT for den som måtte ønske det), egen sjåfør som heter Bernhard og hushjelpen vår Stella. Som dere ser på bildet med utsikt fra vår veranda så vi lider ingen nød……
Det å ha sjåfør og hushjelp høres helt fantastisk ut for mange og jeg kan love at det er det også – men det er også en tilvenning. Men det er forventet her nede at vi utenlandske som bor her har hushjelp og sjåfør for å sysselsette de lokale, og vi er veldig fornøyd med både Bernhard og Stella. Så hushjelpen kommer hver morgen i ukedagene og vasker klær og hus, stryker, rydder, og hjelper til med innkjøp om jeg trenger det. Sjåføren henter bilen vår på Finnto’s arbeidsplass på morgenen (Finnto kjører selv) og kommer hjem til oss og er til min disposisjon på dagen. Så får jeg tenke på avvenning av denne luksusen neste sommer :)
Jeg virkelig Bernhard sjåfør for her er det venstrekjøring, rattet på høyre side og MÆGET annerledes trafikk…. Finnto mener at jeg kommer til å kjøre etter hvert – det har jeg absolutt ingen hast med kjenner jeg… Og veien er av ymse karakter og har fartsdumper på størrelse med små bakker så her må man ha høye biler og lav fart, for ingen av fartsdumpene er merket så de må du bare vite hvor er. Men det er lite aggressivitet i trafikken, her har folk GOD tid uansett hva de skal gjøre – VELDIG god tid. SÅ hittil er min største utfordring å venne meg til at ting tar tid. Alt kan fikses og ordnes her nede, de vet bare ikke riktig når det kan forventes at det er ordnet. Og ordet ferdigstillelse tror jeg kanskje ikke finnes i det Swahili’ske vokabularet.
Men folk her er veldig vennlige og da må jeg heller jobbe med tålmodigheten og tilpasse meg deres levesett. Det er tross alt vi som er gjestearbeidere i deres land. Så nå skal jeg lære meg å gå sakte (kvinner her går fascinerende sakte), ta meg god tid og la humla suse… Det er en kunst det også vil jeg tro :-)
En avslappende hilsen fra Skyrock :)
