Barnas nye hverdag; opplevelser, gleder og savn….
En ting er likt fra år til år uansett hvor man bor hen i verden og det er at man har bursdag! Og den 13.september ble Rikke 12 år. Tradisjonen tro var det kake-frokost, bursdagssang og gaver på sengen på morgenen. På kvelden spiste vi deilig middag på «Carnivore» der ikke mindre enn 8 ansatte sang bursdagssang på en måte som kun afrikanerne kan, med trommer, rytmer og stor glede. Bursdagsbarnet selv syntes det var stas men også litt flaut :-) Og mor klarer selvsagt ikke å finne igjen videoen hun filmet fra den seansen selvfølgelig…..
Rikke ble 12 år – frokost og sang på sengen samt to nysgjerrige brødre :)
Når en familie på 5 skal flytte på et annet kontinent er det mye å tenke på både før, under og etter at man har flyttet. Vi har etter beste evne forberedt barna så godt vi kan med tanke på hva som vil kunne møte dem i sin nye hverdag – for den nye hverdagen er både litt lik og veldig ulik den norske.
Det første er at barna har mistet en god del av friheten de har i hverdagen hjemme i Norge. Slik som vi bor nå kan de ikke sykle, skate eller gå bort til venner på egenhånd – de må kjøres uansett hvor de skal. Det er heller ikke vanlig med uanmeldt besøk slik som våre barn er vant til fra trygge Innlandet i Kristiansund – her må det avtales i god tid på forhånd og de må kjøres dit de skal. Og selv om avstandene her ikke er så lange målt i kilometer er det vanskelig å kalkulere hvor lang tid vi kommer til å bruke for det kommer helt an på trafikken. Og som jeg sikkert har nevn før så er vei standarden og trafikkforståelse i Nairobi et lite eventyr i seg selv …..
Kanskje møter du en bavian i veien…. Dette er fra en av de aller beste veiene i byen.
Trenger ikke traktor og høyvogn når man har sykkel!
Det andre er selvfølgelig at skolehverdagen også er annerledes. De finnes veldig, veldig mange skoler i Nairobi. Mange av de vestlige landene har sine egne skoler i tillegg til alle de internasjonale og Kenyanske skoler. Vi har valgt ”den Svenska Skolan i Nariobi” som ligger nært der vi bor pr i dag og det tar barna 15-20 minutter med skolebussen å komme dit. Med tanke på at vi skal være her i ett år er det fint for gutta-krutt, Jesper og Felix, at de klarer å kommunisere med klassekameratene sine fra dag en og det gjør de på Svenska skolan. Men de snakker mer og mer engelsk også så dette lover bra.
Jesper og en kompis før bussavgang.
På skolen er det er herlig blanding med nasjonaliteter og våre er nok de eneste som ikke har en mor eller far som har noen familiær knytning til Sverige. Men det fungerer veldig bra og Rikke snakker nesten bare engelsk i skolehverdagen da det er fellesspråket for hennes skolevenner. Og det er også litt fordi svenskene fortsatt ikke er så flinke til å forstå norsk ;-)
Totalt er det ca 120 barn fra ”nollan” (vår 1ste klasse) til og med 3 året på gymnaset + barnehagen. Når vanlig skole er over går de over til fritidsaktiviteter som en forlengelse av skoledagen. Rikke har tennis, fotball, akrobatikk samt ”Model UN” som er en fordypning i FN for ungdomsskolebarn. Jesper har fotball og tennis. Også er det Felix da, han vil bare ha svømming for han synes ikke noen av de andre aktivitetene man kan velge i er noe særlig interessant. Det han egentlig har mest lyst til er å holde på med stoffer, sy på symaskin og lage ting – han er en kreativ kar J Disse aktivitetene kan de endre på hver 10.uke dersom de ønsker det.
En annen gode de har, og som jeg mener at det norske skolesystemet skal ha også, er varm lunsj på skolen. Vi får oversikt over hva som skal serveres den kommende måneden den 1. i hver måned. Variert og god, hjemmelaget varm mat.
Pensumet er veldig likt det norske, men med mer engelsk enn det er i den norske skolen. Det er noe med barn og språk for plutselig så løsner det og vips; så snakker de engelsk som om de ikke skulle ha gjort noe annet. Vi får håpe at det også skjer med gutta våre etter hvert som månedene går. Vi har hatt litt kontakt med skolen hjemme på Innlandet og tusen takk til rektor Gerd Inger og til Vibeke BT fra skolen der som har sendt oss en kasse med lærebøker som supplerer godt i tillegg til det barna har i svenska skolan. Skolen mangler pr i dag en norsklærer så vi kjører litt ekstra norsk i heimen på kveldene/helgene. Det finnes en norsk skole her også og den var vi invitert til på lørdag da de hadde et arrangement i forbindelse med årets TV aksjon. Skolen er drevet av det Norsk Luthersk Misjonssamband og har kun barneskoletrinn med ca 25 elever. Den i bydelen Karen som ligger et godt stykke fra der vi bor pr i dag. Men vi er nå på flyttefot da vi må ha et annet sted å bo med en større ”compound” der barna kan ha større ute området. Lang historie som jeg skal skrive om i et annet blogginnlegg senere….
Den tredje skoleuken reiste alle barna på barne- og ungdomsskolen til ”Savage Wilderness Camp”. Campen ligger ca 10 mil nord for skolen og barna reiste med buss fra skolen og det tok 3 timer før de var fremme. De yngste var borte i 2 dager mens de eldste var der i 3 dager. Her fikk de klatre i fjellvegg, henge i Zip line, rafte, padle kano og gått på tur. De bodde i store camp telt og turen var fri for elektronisk utstyr og barna klare fint å overleve uten det! Her var det grilling, leker, Yatzy og sang rundt leirbålet.
Jesper sprengte nye grenser og klatret! Foto: SSIN
Det var noen glade (og trøtte) barn som kom hjem og de hadde hatt en kjempe tur. Felix er en tøffing og han hiver seg ut på det som er så disse aktivitetene var midt i blinken for han og han skulle gjerne raftet også men det var kun de fra 5 klasse og oppover som fikk gjøre. Jesper var også storfornøyd for han hadde nok brutt noen barrierer når han tøffet seg på Zip line, han tenker litt mer HMS enn broren sin og er litt mer betenkt før han hiver seg ut på vågale ting J
Jesper klar for zip line! Foto: SSIN
I farta! Foto: SSIN
Felix klar for zip line! Foto: SSIN
Mest imponert er jeg nok av Rikke som var med på rafting for det var en ganske tøff elv de raftet i. Det var med en skrekkblandet fryd hun satte av gårde sammen med gjengen i flåten og hun var veldig stolt, og gjennombløt, da turen var over. Hærlig!
Rafting Rikke in action. Foto: SSIN
Det neste skolen skal gjøre nå er ”Music Cafe” neste fredag og da skal hele skolen holde konsert meg Afrika som tema. Det sys kostymer, sanger øves inn og det er mye fokus på dette om dagen. Det blir spennende å se hva de har å vise oss nesete uke…
Om ikke mange ukene er det høstferie og da skal vi på ferieturer. Kan ikke si noe annet enn at vi gleder oss til alle sammen – så mens dere der hjemme trasker rundt i høst og vinter klær og fryser så ligger vi rett og slett på ei strand på ei perle av ei sydhavsøy og nyter varmen og asur blått hav. Måtte bare gni det litt inn….. Skal fortelle dere mer om dette og hvor vi har vært etter at høstferien er over…. J
I dag er det akkurat 6 uker siden vi kom til Nairobi og vi har vanlige hverdager her også. Og som Finnto og meg har forventet så nå har hjemlengselen kommet hos barna, spesielt hos Rikke. Hun savner vennene sine, og særlig klassen sin nå om dagen når hun ser at de snart skal arrangere skolediskoen som 7 klasse gjør hvert år. Hun savner fotballvenninnene sine og ballett venninnene sine, og hun savner friheten til å kunne dra hvor hun vil uten å være avhengig av oss.
Jesper og Felix savner selvfølgelig klassen sin og skole vennene sine og SFO. Jesper savner spesielt å spille fotball med Edvard (og på KBK) og å løpe opp til Ada og Ansgar for så å dra på sykkeltur. Felix savner Endreseth-jentene og Hermine – og ja, han er fortsatt veldig glad i damer den gutten men han holder seg tro til de der hjemme J
Dette savnet er helt som forventet og vi vet at det vil gå over men det er nå en gang slik at av og til må man også savne – det er på godt og vondt og det er den mindre morsomme delen ved å bo langt vekk hjemmefra i en periode. OG det kommer til å gå over og det kommer nok til å komme igjen innimellom. Sånn er det jo for oss voksne også for jeg savner også venninnene mine og jeg skulle gjerne vært med når høstens alle festligheter som fårikålhelg og krepselag går av stabelen. Men jeg får være med den i sinn og glede meg til neste gang det inviteres til festlig lag når vi er tilbake i Norge igjen. Faktisk så er det jammen i meg en og annen festlighet her i Nairobi også – DET kom vel ikke som noe sjokk på noen av dere vil jeg tro ;-)
Litt kos i hverdagen; Milkshake på Art Cafè :)
Kos i hverdagen med is fra Creamy :)
Barna hilser så mye til alle vennene sine og til lærere og ansatte på skolen, til søskenbarn, tanter og onkler, morfar, mormor og farmor og sender alle en stor og god klem J
Her følger litt flere bilder:
Trampoline-Felix
Rikke siktet og traff blink! Vannlek på TV-aksjonsdagen til den norske skolen.
Gni det inn – vannlek er gøy :-)
